Ser du potensialet i halvferdige foto?

Et bilde som er fotografert, er ofte bare halvferdig. Fotografen sitter gjerne med en ganske klar visjon om hvordan bildet skal se ut til slutt, og gjør en rekke bevisste valg underveis som alle gir muligheter og konsekvenser for sluttresultatet. Midt inne i dette skal gjerne kunden komme inn å gjøre et valg om hvilke foto som skal brukes, og det kan være ganske krevende å visualisere sluttresultatet. Her kommer derfor noen eksempler slik at du kan oppleve forskjellen i mellom et bilde som kommer i fra kamera, og et bilde som har vært igjennom et profesjonelt etterarbeide.

Som reklamefotograf så stilles det ofte litt andre krav til hva man leverer, enn om et bilde skal henge på veggen i et privat hjem. Under redigeringen så velger man hva man ønsker å fremheve av denne raw-filen, og derfor fremstår det som kommer ut av kameraet ofte som flatt og halvferdig – hvilket det jo er. Dette gjøres fordi man ønsker å ha spillerom i filen, for eksempel for å hente frem detaljer i det som ellers ville vært helt sort eller helt hvitt, og dermed sett dårlig ut på trykk.

Noen ganger ønsker kunden å være med på utvelgelsesprosessen, andre ganger ønsker kunden at fotografen bruker sin kompetanse i fra start til slutt i prosjektet. Noen syntes det er behagelig å kunne bruke den innleide kompetansen for hva den er verdt, men da er det også viktig med en tydelig og god dialog i forkant av oppdraget. Andre ønsker derimot å være mer “hands on” underveis i prosjektet, og nettopp da er det viktig å være bevisst på hva som er forskjellen på en ferdig og en halvferdig fil, slik som eksemplene her viser.

Når man velger ut bilder skal man også være bevisste på hvordan personene i fotografiene oppfatter seg selv. Et litt gøyalt eksempel er bildet over av Halvdan Sivertsen, hvor det var kona til Halvdan som virkelig falt for dette bildet. Private bilder har nemlig en litt annerledes oppgave, de bildene skal henge på din vegg og gjøre deg selv fornøyd, mens kommersielle bilder skal tjene bedriftens formål. Her må man finne en balanse i mellom hvor personen føler seg komfortabel med bildet, men samtidig ikke la de feile tingene styre hvordan bedriftens ansikt utad blir.

Mitt siste eksempel er kanskje ikke fult så relevant for mine bedriftskunder, da dette er i fra et bryllup, som jeg bare gjør unntaksvis. Men jeg tar det med likevel, fordi det er et veldig godt eksempel på hvordan et bilde er halvferdig når det kommer ut av kamera, selv om det i forbindelse med bryllup blir redigert betraktelig “mykere”. Grensene presses ikke i nærheten like hardt, fordi man ønsker et mer harmonisk uttrykk, enn den klare stoppeffekten man ønsker seg fra reklamebilder. Likevel kan man se hvor store forskjellene blir! “Fremkallingen” er ikke alltid så lett å forutse resultatet av, men jeg håper dette kan være til hjelp ved neste anledning.