Thomax er DJ, kjent fra Rap-duoen RSP og Thomax. Du vet de som står bak låter som Vinnersjel, Nordaførr, Brøytebil m.m.? Thomax er også DJ i helgene på utesteder, og han liker det han gjør så godt, at han sluttet å ta seg betalt for DJ oppdragene sine. Problemet var bare at det skjedde noe med betalingsviljen for alle de andre DJene som skulle jobbe – hvorfor skal dere ha betalt, når Thomax jobber gratis? Løsningen ble at Thomax ba oppdragsgiverne donere penger til et veldedig formål i stede, slik at han ikke ødela for de som hadde dette som inntekt. 

Er det et eksempel til etterfølgelse for de som syntes foto er utrolig gøy, men som allerede har en inntekt, og dermed ikke trenger å ta seg betalt?

Selv om jeg syntes det er gøy å dele av kunnskapen min, så er det ikke særlig ofte jeg holder workshops. Faktisk har jeg bare gjort det èn gang. Jeg fikk et spørsmål i fra kameraklubben hvor jeg kommer fra, og takket ja til det. Noen i kameraklubben syntes det hadde blitt vel mye press på at dyrt utstyr skapte kule bilder, så jeg holdt en workshop på kreativ portrettfotografering, med fokus på hva man putter foran linseglasset, og ikke hva man kjøper for å ha bak linseglasset. På slutten av et veldig fint helgekurs med mye gøyale bilder så var jeg veldig usikker på om jeg skulle tørre ta “alvorspraten” med gruppen. Men responsen var faktisk kjempefin – altså – ikke sånn når man skriver at den var kjempefin bare for å skryte på seg – den var faktisk kjempefin. Derfor tenkte jeg nå, lenge etterpå, kanskje jeg skal tørre ta denne “praten” med alle de (ti?)tusenvis av fotoamatørene som finns i Norge.

Budskapet var enkelt: Når dere tar bilder for noen – ta dere skikkelig betalt. Er dere flinke nok til å gjøre foto for andre, så er dere flinke nok til å ta dere skikkelig betalt. Fordi når dere ikke tar betalt, så blir markedet ødelagt for alle fotografene der ute som forsøker å leve av dette. Jeg var oppriktig redd for at de skulle føle seg tråkket på tærne, det var jo tross alt ikke dette de betalte for når de kom på kurs. Men responsen var (helt ærlig): Slik hadde de aldri sett eller tenkt på den saken før – og de var veldig positive til at jeg hadde sagt dette. Men nå som jeg sitter å skriver, så tenker jeg tilbake til når jeg var fotostudent for 10-11 år siden, læreren var veldig tydelig på det at vi skulle ikke gå ut å underby de profesjonelle fotografene mens vi var studenter. Det var helt naturlig, også da.

Likes gir oss endorfiner, en mild rus. Og hva er vel en kulere like enn når en person eller kanskje særlig en bedrift har lyst til å bruke bildet ditt? Det er jo fryktelig smigrende å bli spurt om det, og man syntes det er så kult, at man har ikke så lyst til å begynne å snakke om betaling, og dermed risikere at de ikke vil bruke bildet likevel. Så da blir det ofte gratis, mens man tenker at det kanskje kan lede til noe mer spennende i fremtiden. Og kanskje betaler dagjobben 600.000 kr i året, så du føler du ikke trenger å ta betalt for bildene dine?

Det er litt rart hvordan akkurat dette med foto har blitt sånn at mange gir det i fra seg gratis. Kommunale aktører fyller opp bildebankene sine med hundrevis og tusenvis av bilder, mot å lodde ut en konsertbillett til beste bildet. Store hoteller utlyser konkurranser med heder og ære som eneste belønning for å utsmykke hotellene sine. Mye av dette er jobber som er melk og brød for fotografene, som får hverdagen til å gå rundt, slik at kompetansen er der når den trengs for å forevige drømmebryllupet, selge produktene til bedriften eller forandre verden med fantastiske nyhetsbilder fra steder ingen andre vil dra. For fotografer forandrer verden, og hvordan vi ser verden – hele tiden. Vi er viktige.

Og det er rart hvordan det meste som ikke er foto, så vil tilsvarende være helt utenkelig. Så du er veldig flink med blomster – kommunen har konkurranse, alle tar hvert sitt kommunale bed gratis, også får beste bedet en billett til en konsert. Ville det skjedd? Et hotell vil ha en veldig flott frokost, og ber alle matglade amatørkokker stille gratis opp. Ville det skjedd?

Fotografene blør. Noen syntes kanskje det er fryktelig dyrt hos fotografen, men det er ikke fordi fotografen er dyr – det er fordi vi bor i et dyrt land med mye moms og skatt, og ikke minst fordi det å ta gode bilder er som så mye annet, det går med masse timer for å få det skikkelig bra. Og det går med masse timer for å komme dit at man kan gjøre det skikkelig bra. Akkurat som hos maleren, snekkeren, elektrikeren, designeren og frisøren. Men de har det godt, mens siste undersøkelse viser at en stor del av norske fotografer har en lønn som er under fattigdomsgrensen i Norge. Er det greit?

Så ikke bidra til sosial dumping. Ikke gi bort bildene dine til bedrifter som har masse penger. Trenger du ikke pengene, så be de donere til veldedig formål. Og samtidig, det føles utrolig mye bedre når noen vil ha bildene dine for en annen grunn enn at det er gratis. Ja, fotohobby er utrolig gøy! Fortsett å lek, det er en utømmelig utfordring å fotografere. Kos dere med det. Men vær så snill – ta dere betalt. Hev anseelsen til fotografiet sammen med oss som jobber med dette.

Jeg skulle ønske fler fotografer turte si dette. Men; those who can’t, teach. Inntektene fra amatører som deltar på kurs hos fotografer blir stadig mer vanlig og viktig for fotografene. Kanskje er dem som jeg var, redde for å tråkke de som betaler regningene deres på tærne.

Og jeg vet det vil komme usympatiske kommentarer. Fra dem som knallhardt bare referer til livets rett – men det handler om noe større. Haugevis av fotografer har gått dukken de siste 10-15 årene. De som er igjen trenger vi. Det er faktisk så få profesjonelle fotografer nå, at fotofaget på videregående er foreslått lagt ned, fordi det ikke finns lærlingeplasser lengre.

Men selv om dette ikke er et særnorsk problem, så er problemet veldig stort i Norge. Mange har mye fritid og god råd. Anseelsen til fotografen lider, til tross for at norske fotografer konsekvent konkurrerer i verdenstoppen i de store internasjonale konkurransene. Det handler egentlig bare om å sette pris på kompetansen som finns, alt det harde arbeidet som legges ned og ha respekt for de som jobber med det du har som hobby.

Ta betalt. Det er vel ikke så mye forlangt, egentlig. Vi tåler konkurransen. Faktisk blir vi glad for konkurransen, når du tar deg betalt.