Mange er nyskjerrig på hvordan mine bildene blir til, og det at andre er interessert i det jeg brenner mest for her i verden, det syntes jeg er utrolig gøy og veldig smigrende. Derfor tenkte jeg dere kanskje ville bli med fotografen på jobb igjennom et oppdrag, og se litt hvordan et bilde blir til, helt i fra planleggingen til den ferdige plakaten henger på veggen. Bildet for Malstraumfestivalen hadde jeg en veldig god følelse på fra første stund, så jeg prøvde å være litt ekstra bevisst på å få til “behind the scenes” bilder også. Alt for ofte blir det nedprioritert, fordi selve fotograferingen krever all fokus for at det skal klaffe.

Allerede 9 Mai startet prosessen med et møte sammen med Elisabeth Nilsen i Malstraumfestivalen. Hun ønsket seg en plakat som festivalen kunne bruke, og ga meg i grunn helt fritt spillerom. Ikke bare er det musikk i mine ører (pun intended), men den tilliten er også det største komplimentet en fotograf kan få. Jeg ville definitivt ha et maritimt tema på plakaten, og siden jeg har tilknytning til Saltstraumen vet jeg at folket der har tønnevis med glimt i øyet, og ingen er av den selvhøytidelige typen. Så da måtte bildet bli et slags rocka versjon av “Brudeferden i hardanger”, bare at vi her hadde med nordlendinger som skulle på fest å gjøre.

Jeg visste med en gang jeg måtte ha en gammel trebåt for å få frem det rustikke uttrykket, og blande det sammen med moderne diskolys for å skape litt surrealisme og stoppeffekt. Og for at bildet “skal sitte” er det mange ting som må tas hensyn til, og dermed blir det å finne den riktige båten en oppgave som tar litt tid. For eksempel ville jeg ha styrhuset være bak, så man ikke får et “buttshot” av båten. Båten måtte også være stor nok slik at man fikk plass til både personer, lysrigg og kamera. Og det som eliminerte flest båter – de kunne ikke ha et “bruk” på båten, som ville ødelegge hele det naturlige uttrykket trebåten ga. Men etter litt leting og gode tips dukket det opp en båt, og heldigvis var eieren en særdeles hyggelig mann som syntes det var helt fint at praktbåten hans fikk vist seg frem. Og jeg er så evig takknemlig for slike mennesker. Malstraumfestivalen er en helt fersk festival, med reklamebudsjett deretter, og at da eieren båten låner ut båten gratis er helt avgjørende for at det er gjennomførbart. Han har aldri møtt meg før, men jeg får nøkkelen i handa og et lykke til. Takk!

 

Så begynner forberedelsene. Jeg må få tak på en hel del rekvisitter. Jeg trenger en kasse med flasker med kork. Jeg trenger et gammelt krus. Jeg trenger kasjettlue. Jeg trenger enorme ølglass. Jeg trenger gammel ause. Gammel tønne. Masse av salt. Fiskestang. Kaffe. Noe blankt. Etter et par dager med leting og masse telefoner ramler alle brikkene på plass. Igjen – uten gode venner og snille mennesker, så blir det ikke mulig å gjennomføre. Vanlige diskolys ble for svake, derfor måtte jeg lage diskolys av blitser som dere ser. I kjøleskapet hjemme måtte middagen vike for en svær sei til fotograferingen. Seien ordnet BoFisk med fantastisk kundeservice! Dem ringte rundt til alle fiskebåtene dem visste om, til dem fant en som hadde en stor, fersk og usløyd sei som jeg kunne få kjøpe samme dag som fotograferingen var.

 

Til sammen blir det relativt mye utstyr som må trilles ut til båten før fotograferingen skal gjøres. Og kanskje enda verre, man skal klare å huske på alt man har planlagt, samtidig som man har ni modeller som står og fryser, og man har bare et lite vindu hvor dagslyset er helt riktig styrke og farge. Derfor er jeg veldig nøye med å skisse ned og skrive ned alt jeg har planlagt, om ikke er det utrolig fort gjort å glemme en detalj – og om man glemmer noe, så kan du være sikker på at det er “prikken over i’en” som blir glemt i stresset. Da er det bare å lukke ørene et minutt mens man sjekker igjennom notatene, selv om det koker rundt seg.

 IMG_1184

Modellene ankommer til avtalt tid, og i godt humør. Jeg er alltid på plass noen timer før, for å gjøre unna rigging av rekvisita, blits, måling av lys og testbilder før modellene kommer. Modellene er vanlige mennesker som bruker av sin fritid til å gjøre dette, og da syntes jeg det er viktig å respektere tiden deres så langt det lar seg gjøre. Denne gangen må jeg be dem vente litt, da solen ikke gikk ned bak fjellet som jeg hadde beregnet, og lyset som da var på båten fungerte ikke sammen med det lyset som var på bakgrunnsbildet som båten skulle klippes inn i. Det er utrolig viktig for at bildet skal fungere som en helhet når det er ferdig.

  

Det første bildet viser hvordan solen skinner inn i fra venstre, noe som ikke ville fungert sammen med bakgrunnsbildet. Bilde nummer to viser fotografen (meg) som driver å rigger båten og tester lyset. Det blir litt finjustering slik at lyset skal spre seg jevnt ut over alle folkene og at ingen skal ende opp med å være helt rød eller grønne som følge av “discolysene”. Til sist, bildet som endte opp med å bli brukt videre i redigeringen. Ved å se på første mot siste bildet, så ser man hvordan en lysrigg kan endre et bilde fullstendig. Noen fotografer liker best å fotografere i naturlys, jeg trives best når jeg skaper mitt eget lys og stemning.

Malstraumfestivalen photo session from Raymond Engmark on Vimeo.

En behind the scenes video ble det også. Der ser du egentlig hvordan det er under opptak. Vi tar en grov gjennomgang på forhånd hvor modellene skal stå, og hva dem skal gjøre, også justerer jeg litt underveis. Blir det for grundige instruksjoner, så blir ofte vanlige mennesker veldig stive modeller. Det er viktig at alle skal få være seg selv, også flytter jeg litt rundt på ting om det er noe som absolutt ikke fungerer. For eksempel ber jeg “kapteinen” om å lene seg lengre fremover, da blir han mere “fremoverlent” samtidig som lyset fra blitsen traff han bedre.

 

Skjermene på kameraene har blitt relativt bra, men på fotograferinger som er omfattende, har jeg alltid med med laptop for å sjekke ting som fokus, skarphet og lys. Med laptop får jeg jobbet raskere og mere presist, og jeg får fårhåndsvisninger i full kvalitet, mens skjermene på kamera viser en komprimert JPG versjon. Men viktigst, jeg får bli 100% sikker på at vi er ferdige før modellene kan gå. Det tar tross alt mye tid om man skal ta slike opptak på nytt. (spesielt her, da båten kun var tilgjengelig denne ene dagen) Når fotograferingen er over og jeg har pakket sakene for å dra hjem har klokken rukket å bli midnatt. Forberedelsene startet allerede klokken 10, så jeg er utrolig sliten, men “rusen” jeg får av et vellykket bilde, overskygger all trettheten.

   

Så en smakebit av bildene som utgjør det ferdige bildet. Backdrop måtte naturligvis være i fra Saltstraumen, med de lett gjenkjennelige Børrvasstindene i bakgrunnen, og selvfølgelig mens Saltstraumen er på sitt sterkeste. Siden jeg ville bildet skulle være litt tidløst, så måtte jeg passe på å finne et utsnitt hvor det ikke ble med hus og biler i bakgrunnen. Høytalere måtte lyssettes på samme måte som på båten for en naturlig look, og jeg bruker to bilder for å få riktig perspektiv på elementene. Med det mener jeg at dersom du flytter på høytaleren slik som jeg gjør på bildet, så får du et annet perspektiv på høytalerelementet. Det er bare en liten detalj, men jeg tror veldig på å gjøre ting skikkelig. Tross alt er det ikke snakk om særlig ekstra tid, det handlet mest om å ikke ta snarveier, selv om det måtte friste.

Slik ble bildet seende ut når det ble ferdig. 7 juli var siste dag med redigering, så jobben nok nesten to måneder. Naturligvis tok det ikke to måneder med jobbing, men man må ta tiden til hjelp for å finne rette båten, rett rekvisita og de riktige modellene. Likevel tok jobben 44 timer med forberedelser, fotografering og redigering. Også kommer jo tiden til ideutvikling og slikt i tillegg, men det er litt vanskelig å definere, det er ofte noe som ligger å surrer i bakhodet både dag og natt. Noen ganger kommer det på en time. Andre ganger forkaster man ide på ide før man kommer frem til noe. Men denne gangen var det nært og kjært, og ideen kom ganske fort til meg. Her kan du også se hvordan det er viktig å legge inn “tomme” flater i bildene når man vet det skal brukes tekst på plakaten, slik at grafikeren slipper å legge teksten for eksempel over ansiktet på noen.

Til slutt tenkte jeg at jeg skulle skrive noen linjer om noe som mange lurer på – hvorfor kan ikke dette gjøres i ett bilde, så man slipper all redigeringen. Det hender at jeg gjør det også, men fantasien og kreativiteten får en voldsom frihet om man ikke må begrense seg til det som allerede finns. I dette bildet handler det om tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer. For det første er Saltstraumen verdens sterkeste tidevannstrøm, og den river og sliter i båten som man ikke tror er mulig. Ramler noen over bord der, er det trolig siste gang man ser dem. Samtidig handler det tekniske om at jeg vil ha et dunkelt lys, og dersom båten hadde vært i bevegelse ville bakgrunnen blitt uskarp som følge av lang lukkertid.

Den friheten krever en del ekstra av fotografen. For eksempel har modellen i dongergishorts veldig flagrende hår. Siden jeg ikke har en greenscreen like stor som en båt, så lar seg seg ikke gjøre å legge det håret inn på en ny bakgrunn. Derfor er alt håret som blafrer tegnet på i Photoshop for hånd, og bluret bit for bit for å se mest mulig ut som et opprinnelige opptaket. Og jeg syntes absolutt det er verdt det. Helheten er jo en samling av detaljer tross alt.

Takk for tiden din, er det noe jeg har glemt av, så er det bare å spørre.

PS! Den utrolig flinke grafikeren som har laget design og tekst til plakaten er Laila Lovise Johansen. Anbefales. På det sterkeste.