Kristian Adolfsen fra Adolfsen Group sa det så godt når han talte for DNB; Nord-Norge er råstoffer og filialer. Adolfsenbrødrene er gode for 6 milliarder kroner, har 12.000 ansatte og startet sin virksomhet på Andøya! Med det mente han å si, at selv om det finns mye verdier i Nord-Norge, så er det også mange ting man ikke har erfaring med. Som reklamefotograf merker jeg dette veldig godt, hovedkontorene som gjør de store bestillingene ligger ofte i Oslo, og dem som bor utenfor er ikke like vante til å forholde seg til en reklamefotograf.

Derfor ramler også mange av stolen når dem hadde tenkt at 2000 kroner skulle rekke lenge til en kommersiell fotografering, og tilbudet dem får i fra reklamefotografen er femsifret. Og det er fult forståelig at noen tenker 2000 kr er hva noe sånt koster, mange har jo ikke andre referanser enn de prisene den lokale portrettfotografen annonserer med. Men så blir sluttregningen gjerne det mangedoble av den annonserte prisen til portrettfotografen, fordi de er avhengige av et stort mersalg av produkter for å kunne overleve.

Reklamefotografene har jo ikke det store mersalget, og må stort sett tjene mesteparten av pengene sine på fotografering og redigering. Ingen rammer, album og printer her i gården som femdobler inntekten fra fotograferingen. I tillegg har man ofte dyrere utstyr, fordi kravet til kvalitet på både lys, filer, etterarbeide m.m. er høyere. Leverer ikke vi gode nok bilder til våre kunder, så har våre kunder en konkurrent som kanskje har bedre materiell, som igjen stjeler kunder fra våre kunder – og da har vi feilet. Det viktigste er kanskje bruken, for dersom du gjør en feil på en portrettfotografering har det som oftest små konsekvenser. Kanskje må du printe noen bilder til noen hundrelapper på nytt. Hva om det bildet i stede er foliert på 10 biler, står på dobbeltside i bransjemagasinet deres og dere hatt fått printet store bannere til titusenvis av kroner – også viser det seg at bildeproduktet ikke er godt nok? I tillegg krever jo kommersielle fotograferinger langt mere forberedelser, rekvisitter og noen ganger stylister, frisører og makeup artister. Og noen ganger; pluss, pluss, pluss. Da kan det ikke koste 2000 kroner – men hva koster det egentlig da?

I det siste året har jeg vært en del av en arbeidsgruppe fra Norske Reklamefotografer og Norges Fotografforbund som har jobbet for å kartlegge gjennomsnittsprisene på fotograftjenester i Norge, og dette er første gang kommersielle fotograferinger har vært en del av dette arbeidet. Dette har vært et nøysomt og omfattende arbeid, og stort sett det som kan krype og gå av profesjonelle fotografer i Norge har vært spurt i denne undersøkelsen.

Hvorfor er det viktig for deg som bestiller å vite gjennomsnittsprisene? Det mest åpenbare er jo at du ikke skal bli lurt på pris, men like viktig – å vite hva gjennomsnittsprisen er, gir deg også muligheten til å se når noe er “for billig”. På samme måte som når det er ute noe på offentlig anbud, også blir et anbud forkastet, fordi prisen er for lav til at jobben kan bli utført skikkelig. For at du skal kunne vurdere tilbudet, så er du nødt til å ha et seriøst tallgrunnlag å sammenligne med. Der blir Prisundersøkelsen et nyttig verktøy!

Noen tenker nok at det ikke er noe som heter “for billig”, men da må vi huske på at fotografi er et håndverk som må utføres av noen, som bare har 24 timer i døgnet. Prisen gjenspeiler som oftest hvor mye tid det brukes og dermed hvilken kvalitet du får, fordi fotografi er et håndverk med store variasjoner. Et portrett kan variere alt i fra et passfoto, til det mest fantastiske bildet du noen gang har sett. Absolutt verdt å ha i bakhodet.

Så! Hva er faktisk gjennomsnittsprisen i Norge på en kommersiell fotografering?