Ved siden av kommersiell fotografering, så er kunstfotografering i samarbeid med andre kunstnere det jeg gjør nest mest av. Mange vil sikkert tenke at det er to sjangere innenfor foto som ikke er særlig nært beslektet, men faktisk er det sånn at dette er to sjangere som ligner veldig på hverandre i gjennomføringen.

Som kommersiell fotograf har man også et stort fokus på formidling av et budskap. De må begge være unike, ha en historie og nå inn til målgruppen. Begge deler vil altså påvirke, enten i form av en handling eller i form av å få mottageren til å kjenne på en følelse. For en kunstner kan det handle om å sette fokus på for eksempel konsekvensen av opiater, mens for en kommersiell fotograf kan det handle om å gi deg lyst til å prøvekjøre den nyeste Tesla-modellen. I begge sjangerene er god teknisk forståelse også utrolig viktig, budskapet skal ikke møte på tekniske snubletråder som tar fokuset bort i fra budskapet, det tekniske skal tvert i mot være med å bygge opp under budskapet. Det kan handle om lys, komposisjon, dramaturgi, teksturer og mye annet fra fotografens “bag of tricks”.

Tone Aaness er en kunstner jeg har jobbet med tidligere, blandt annet under Oslo Kulturnatt. Hun er en type kunstner som lar dørene stå vidåpne for tolkning, samtidig som det alltid er elementer der som likevel gir et sterkt budskap på tema. Budskapet blir ikke kastet i ansiktet på deg, det krever litt tenking og tolkning. En utfordring som jeg som fotograf må løse, er at det er Tones ideer vi gjennomfører. Jeg må da tolke budskapet og formidle det til publikum på vegne av Tone, uten å nødvendigvis få noe mer informasjon enn andre publikummere. Det er en utrolig vanskelig øvelse, hvor jeg både skal treffe blink og unngå å tråkke feil. Men vi har hatt et godt samarbeide, og at hun kommer tilbake til meg for fotograferinger tar jeg som en tillitserklæring.

Denne gangen var fotograferingen utenfor Aspmyra i Bodø. Tone hadde et ønske om å bruke komposisjonen fra Hålogalandsgata hvor stadionlysene fra Aspmyra faller inn, når Aspmyra er i bruk. Det som rett og slett er en utfordring er at høst i Bodø betyr mye vind og regn, og Aspmyra er ikke ofte belyst på kveldstid. I løpet av en toukersperiode fikk vi egentlig bare en dag hvor vi kunne gjøre fotograferingen på, og Aspmyra var ikke belyst da. Løsningen ble en stor og kraftig blits, plassert langt unna, for å skape litt av den stemningen som Aspmyra-lyset gir. Og som Aspmyra har lært oss i 2020, gode forberedelser fører ofte til flaks, og jeg følte litt på den når det under fotograferingen ble et utrolig sjeldent tilfelle av tåke i vindfulle Bodø.

Jeg har et stort hjerte for kunst- og kulturlivet, og prøver å strekke meg langt for å ha en fair prising, som gir de mulighet til å ha gode foto. Det er ofte er helt avgjørende for å bli sett i et mylder av andre tilbud, enten det gjelder søknader om midler eller å bli lagt merke til av publikum, så er ofte gode foto tungen på vektskålen. Fotograf deler jo mange skjebner med kunst- og kulturlivet, og jeg kommer aldri til å glemme hvor tøft det var å være fersk underdog som skulle slå seg opp. Jeg håper jeg kan bidra til å gjøre den reisen så fin som mulig for de som kommer etter meg.

Ta en kikk på andre prosjekter for kunst- og kulturlivet jeg har gjort, og ta kontakt, så finner vi veien din sammen.