Hos L’Oreal tenker de fort, og handler fortere. Så plutselig står man der med malekosten i handa en Torsdags ettermiddag, og får en telefon om at de har klekket ut en ny ide til en kampanje for VITA, og ønsker dette fotografert. Og det vil de ha fotografert Fredag klokken 08:30. Da var det bare å kaste malekosten, og begynne forberedelsene!

Kampanjen skulle være portrett av tre ansatte i butikken sin, og flinke Linda på VITA City Nord hadde blitt valgt ut til å være modell. Dermed trengte de en fotograf i Bodø, som kunne samkjøre med fotograf i Oslo. Bildene skulle fotograferes samtidig og de skulle brukes side ved side i reklamekampanjen, så de måtte være så like som mulig. Så derfor måtte lys, utsnitt, bakgrunn og alt annet kopieres så likt som mulig. Fotografen i Oslo tok bilder som L’Oreal sendte videre, så var det å kopiere dette i Bodø “på direkten”. Og hver gang man var fornøyd med resultatet, så kom det et nytt bilde fra Oslo med noen endringer de hadde bestemt seg for – utfordrende – og det liker jeg.

Slik ble resultatet. Utfordrende, men med en flink og flott modell, så fikk jeg brukt mye av konsentrasjonen min på det tekniske, og vi landet dette fint på en god måte. Linda var fornøyd, jeg var fornøyd og L’Oreal var fornøyd.

Det er SUPERGØY å jobbe med ting som er landsdekkende. Jeg digger at det blir stilt høye krav til det som gjøres. Fordi foto sier så mye på så kort tid, så fungerer det så utrolig godt innenfor reklame. Men den oppmerksomheten er det mange som kjemper om, nettopp derfor stilles det høye krav. Dersom det var enkelt, så ville alle gjort det. Nå er det jo sånn at alle prøver jo å gjøre det, men forskjellen på gjennomførelsen skinner veldig fort igjennom. Om noen ser et bilde, men ikke legger merke til det, hva hjelper det da? Og om noen legger merke til bildet, men ikke knytter bildet til et ønske om å bruke penger på dine produkter – hva får bedriften da igjen for investeringen?

I denne kampanjen ønsket VITA å få frem et ekte uttrykk på en ekte butikkansatt. Det skulle være ekte, det skulle være pent, men det skulle komme tydelig frem at dette var en ansatt, og ikke en innleid modell. Det er faktisk en viktig, men vanskelig balansegang, fordi bildet og lyset skal være flatterende og pent. Når det føles ekte, så får kunden også en større tillit til budskapet som følger med, noe som jo er det genuine som VITA forteller i denne reklamen. Dette er jo personer du møter i butikken som hjelper deg og gir deg den gode servicen. Da blir det rart om en voksen dame blir lyssatt og retusjert til å se ut som en 22-åring. I tillegg skal det jo vises at personen står i butikken sin, men dette skal være en kampanje for VITA, og ikke for produktene i bakgrunnen. Derfor må de være akkurat passe lyse, men samtidig duse og ute av fokus, slik at du kjenner at du er i butikken, uten å fokusere på produktene.

Det over er hva VITA / L’Oreal setter som krav i det man tar bildet. I tillegg kommer jo de vurderingene man gjør som fotograf ut over dette. Hvordan skal poseringen være. Skal hun smile med munnen, tenner eller bare øyne. Man høster det man sår. Noen tenker “et bilde er et bilde”. Er en butikk en butikk? Er en webside en webside? Bruk familiefotografen til familiebilder, de kan det å få familier til å bli kjempefornøyde med bildene av seg selv. Bruk reklamefotografen til reklamebilder, vi kan det å kommunisere for deg slik at omsetningen øker.